Kommunen er ikke på Robek, men utsiktene er minst like ille i dag som i 2003. Om ikke verre?

Bergens Tidende har trykket et kortversjon av dette:Så var det disse tallene da

Her følger en fullversjon av innlegget:

Byrådet viser stadig til at sentrum-Ap etterlot seg et milliardunderskudd i 2003. Byrådet gjør klokt i å regne på tallene på nytt. I realiteten var det det halve.

Ved utgangen av 2002 hadde kommunen et akkumulert underskudd på 289,2 millioner. Byrådet Mæland tok over 27.10.2003. Regnskapet for 2003 viste et underskudd på 563,5 millioner. Akkumulert underskudd var da totalt kr 895,1 millioner. Et høyt tall, men ikke en milliard.

La oss se nærmere på underskuddet for 2003. Dette inkluderte 120 millioner i tilbakebetaling av VA-midler. Siden bystyret ikke hadde vedtatt en slik tilbakebetaling, overprøvde fylkesmannen denne avsetningen. Denne avgjørelsen ble så omgjort igjen av daværende kommunalminister Erna Solberg. Kommunen kunne altså utgiftsføre dette ifølge Solberg.

Avgjørelsen fremstår for ettertiden som merkelig. Beløpet ble nemlig ikke tilbakebetalt, slik at en i 2005 reverserte avsetningen. (Beløpet ble i stedet refundert gjennom lavere VA-avgifter innenfor selvkostområdet). Dermed var avsetningen grunnløs.

I underskuddet for 2003 avsatte også Mælandbyrådet 65 millioner til erstatning for barnehjemsbarn. (Endelig utbetaling ble 37,3 millioner). I 2004 endret daværende kommunalminister Erna Solberg også prinsippene for føring av premieavvik, slik at dette kunne balanseføres. Dersom dette prinsippet også hadde vært gjeldende i 2002 og 2003 ville akkumulert underskudd vært redusert med 250 millioner totalt.

Justerer vi for disse forholdene for å gjøre de sammenlignbare med dagens regnskapspraksis og faktiske kostnader var akkumulert underskudd 497,4 millioner eller om lag halvparten av det byrådet påstår, og lagt unna et milliardunderskudd.

Hvordan har så utviklingen vært i perioden 2004 til 2014?

Kommunens gjeld økt fra 11.975 millioner i 2003 til 38.388 millioner i 2014. Inflasjonsjusterer vi 2003 med KPI (21,4 %) gir dette 14.537 millioner. Gjelden har altså økt 2,6 ganger utover inflasjonsjustert beløp. Bokført egenkapital har økt fra 3699 millioner til 7.736 millioner. Men egenkapitalprosenten har falt fra 23,6 % i 2003 til 16,8 % i 2014. Denne viser hvor mye av bokførte eiendeler kommunen selv eier. Men kan dette stemme? Byrådet sier selv at kommunen går med overskudd og de har hatt stålkontroll? La oss se nærmere på dette.

Kommunens egenkapital har økt, men samtidig er det foretatt flere fusjoner i perioden. (Det vil i praksis si at bykassen omfatter i dag flere kommunale foretak som ikke var med i 2003). Korrigerer vi for disse, utgjør netto økning i egenkapitalen 862 millioner i denne perioden i form av inndekning av underskudd og fondsavsetninger. Samtidig har premieavviket økt med 1.888 millioner. Dersom en ikke hadde balanseført premieavviket ville kommunens egenkapital (eks økning for fusjoner) ha blitt redusert med 1 milliard. I tillegg kommer at kommunen har tatt ut midler fra Bergen Tomteselskap og ekstra utbytter fra BKK. Justert for dette ville nedgangen i egenkapitalen vært enda større.

I følge revisjonsrapporten til BDO for 2013 og 2014 har kommunen utelatt å skrive ned for bygg som følge av verdifall og bygg som i dag er revet. Dermed er egenkapitalen bokført til et høyre beløp enn det som er reelt. En slik nedskrivning skulle etter kommunale regnskapsregler vært ført rett mot egenkapitalen og ikke blitt belastet driftsregnskapet.

Ser vi bare på driftsregnskapet har kommunen hatt netto driftsresultat på kr 2.560 millioner i perioden. Dette har gått til inndekning av underskudd (inkludert merforbruk i 2008 og 2013) med 942,6 millioner og driftsinvesteringer med 1.186 millioner, økning i disposisjonsfond og andre egenkapitalfond.

Tar vi utgangspunkt i netto driftsresultat og trekker fra økningen i premieavvik, Va avsetningen som ble tilbakeført og for høy avsetning til erstatning har kommunen hatt et reelt overskudd på 525,2 millioner. Dette har gått til å dekke inn justert akkumulert underskudd på 497,4 millioner som referert ovenfor. I tillegg kommer ekstra inntektsføring som følge av ekstra utbytter som har vært ført over drift.

Konklusjonen er at byrådet har klart å dekke inn det reelle underskuddet på en halv milliard. Dette var gjort i 2006. Etter dette har kommunen i beste fall gått i balanse dersom regnskapet hadde vært ført etter de samme regnskapsprinsipper som frem til 2003. Uten drahjelpen fra ekstra utbytter ville kommunen ha gått med underskudd.

I denne situasjonen står kommunen med et vedlikeholdsetterslep på over 6,4 milliarder som skal dekkes inn de kommende årene.  Utsiktene fremover er fallende kommuneinntekter. Kommunen er ikke på Robek, men utsiktene er minst like ille i dag som i 2003. Om ikke verre?