Kommunen er ikke på Robek, men utsiktene er minst like ille i dag som i 2003. Om ikke verre?

Bergens Tidende har trykket et kortversjon av dette:Så var det disse tallene da

Her følger en fullversjon av innlegget:

Byrådet viser stadig til at sentrum-Ap etterlot seg et milliardunderskudd i 2003. Byrådet gjør klokt i å regne på tallene på nytt. I realiteten var det det halve.

Ved utgangen av 2002 hadde kommunen et akkumulert underskudd på 289,2 millioner. Byrådet Mæland tok over 27.10.2003. Regnskapet for 2003 viste et underskudd på 563,5 millioner. Akkumulert underskudd var da totalt kr 895,1 millioner. Et høyt tall, men ikke en milliard.

La oss se nærmere på underskuddet for 2003. Dette inkluderte 120 millioner i tilbakebetaling av VA-midler. Siden bystyret ikke hadde vedtatt en slik tilbakebetaling, overprøvde fylkesmannen denne avsetningen. Denne avgjørelsen ble så omgjort igjen av daværende kommunalminister Erna Solberg. Kommunen kunne altså utgiftsføre dette ifølge Solberg.

Avgjørelsen fremstår for ettertiden som merkelig. Beløpet ble nemlig ikke tilbakebetalt, slik at en i 2005 reverserte avsetningen. (Beløpet ble i stedet refundert gjennom lavere VA-avgifter innenfor selvkostområdet). Dermed var avsetningen grunnløs.

I underskuddet for 2003 avsatte også Mælandbyrådet 65 millioner til erstatning for barnehjemsbarn. (Endelig utbetaling ble 37,3 millioner). I 2004 endret daværende kommunalminister Erna Solberg også prinsippene for føring av premieavvik, slik at dette kunne balanseføres. Dersom dette prinsippet også hadde vært gjeldende i 2002 og 2003 ville akkumulert underskudd vært redusert med 250 millioner totalt.

Justerer vi for disse forholdene for å gjøre de sammenlignbare med dagens regnskapspraksis og faktiske kostnader var akkumulert underskudd 497,4 millioner eller om lag halvparten av det byrådet påstår, og lagt unna et milliardunderskudd.

Hvordan har så utviklingen vært i perioden 2004 til 2014?

Kommunens gjeld økt fra 11.975 millioner i 2003 til 38.388 millioner i 2014. Inflasjonsjusterer vi 2003 med KPI (21,4 %) gir dette 14.537 millioner. Gjelden har altså økt 2,6 ganger utover inflasjonsjustert beløp. Bokført egenkapital har økt fra 3699 millioner til 7.736 millioner. Men egenkapitalprosenten har falt fra 23,6 % i 2003 til 16,8 % i 2014. Denne viser hvor mye av bokførte eiendeler kommunen selv eier. Men kan dette stemme? Byrådet sier selv at kommunen går med overskudd og de har hatt stålkontroll? La oss se nærmere på dette.

Kommunens egenkapital har økt, men samtidig er det foretatt flere fusjoner i perioden. (Det vil i praksis si at bykassen omfatter i dag flere kommunale foretak som ikke var med i 2003). Korrigerer vi for disse, utgjør netto økning i egenkapitalen 862 millioner i denne perioden i form av inndekning av underskudd og fondsavsetninger. Samtidig har premieavviket økt med 1.888 millioner. Dersom en ikke hadde balanseført premieavviket ville kommunens egenkapital (eks økning for fusjoner) ha blitt redusert med 1 milliard. I tillegg kommer at kommunen har tatt ut midler fra Bergen Tomteselskap og ekstra utbytter fra BKK. Justert for dette ville nedgangen i egenkapitalen vært enda større.

I følge revisjonsrapporten til BDO for 2013 og 2014 har kommunen utelatt å skrive ned for bygg som følge av verdifall og bygg som i dag er revet. Dermed er egenkapitalen bokført til et høyre beløp enn det som er reelt. En slik nedskrivning skulle etter kommunale regnskapsregler vært ført rett mot egenkapitalen og ikke blitt belastet driftsregnskapet.

Ser vi bare på driftsregnskapet har kommunen hatt netto driftsresultat på kr 2.560 millioner i perioden. Dette har gått til inndekning av underskudd (inkludert merforbruk i 2008 og 2013) med 942,6 millioner og driftsinvesteringer med 1.186 millioner, økning i disposisjonsfond og andre egenkapitalfond.

Tar vi utgangspunkt i netto driftsresultat og trekker fra økningen i premieavvik, Va avsetningen som ble tilbakeført og for høy avsetning til erstatning har kommunen hatt et reelt overskudd på 525,2 millioner. Dette har gått til å dekke inn justert akkumulert underskudd på 497,4 millioner som referert ovenfor. I tillegg kommer ekstra inntektsføring som følge av ekstra utbytter som har vært ført over drift.

Konklusjonen er at byrådet har klart å dekke inn det reelle underskuddet på en halv milliard. Dette var gjort i 2006. Etter dette har kommunen i beste fall gått i balanse dersom regnskapet hadde vært ført etter de samme regnskapsprinsipper som frem til 2003. Uten drahjelpen fra ekstra utbytter ville kommunen ha gått med underskudd.

I denne situasjonen står kommunen med et vedlikeholdsetterslep på over 6,4 milliarder som skal dekkes inn de kommende årene.  Utsiktene fremover er fallende kommuneinntekter. Kommunen er ikke på Robek, men utsiktene er minst like ille i dag som i 2003. Om ikke verre?  

Byggjeprosjekt utan kontroll

Bergensavisen har 24. juni 2015 ein framifrå artikkel om overskridingane på byggeprosjekt i Bergen. Artikkelen byggjer på eit vedlegg til 1. tertialrapport for 2015, og det er første gong i nyare tid at byrådet gir eit så komplett oversyn. Det fortener byrådet honnør for.

Underteikna har etterlyst ei slik rapportering fleire gonger. Då eg kom inn i komité for finans hausten 2007 blei det ikkje gitt slik rapportering. Etter forslag frå underteikna vedtok eit samrøystes  bystyre i 2009 at ein årleg skulle få eit slik oversyn, med forklaring på vesentlege overskridingar. Eit slikt oversyn har vi ikkje fått før no.

Eg har etterlyst dette i munnlege spørsmål, kommentarar til saker og spørsmål og kommentarar i debattar. Frå ulike finansbyrådar har svaret vore at etaten ikkje har vore i stand til å rapportere på dette på grunn av manglande eigna rapporter i økonomisystemet.

I årsregnskapet til Bergen kommune har det vore vanskeleg å samanlikne prosjekt då rapporteringa har vore samla på tenesteområde, utan fordeling på igangverande og ferdigstilte prosjekt. Budsjettala har heller ikkje vore samanfallande med prosjekta, då dei inkluderte også ikkje påbyrja prosjekt.

Uansett er det bra at vi no har fått denne rapporteringa, sjølv om det tok lang tid. Rapporteringa viser det som er viktig, nemleg at det ligg føre store overskridingar. Nettopp av denne grunn har det vore viktig for oss i Senterpartiet å få desse tala på bordet. 

Kva då med alle dei åra vi ikkje har fått rapport på? Har byrådet lete vore å informere bystyret om desse avvika med grunngiving at systemet ikkje gir gode nok rapportar? Uansett er begge deler svært urovekkjande og lite tilfredstillande. Slik årsrekneskapen er lagt opp,  er dette lett å løyne  av i investeringsrekneskapen, finansiert med auka lån.

Byrådet har gjort ein del omorganiseringar i etaten. Dette er bra. Men meir må gjerast. Derfor treng Bergen eit nytt byråd med nye tankar og idear for å administrere dette området. Det sitjande byrådet har sett seg blind etter 12 år og evnar ikkje å skape tilstrekkeleg fornying.  

Årsakene er samansette, men dårleg planlegging og byggjeleiing er nok hovudårsaka. Finansbyråden har hatt ansvar for det finansielle, men står ikkje med ansvaret åleine.  Vi kan samle hovudtrekka i tre hovudpunkt:

Dårleg planlegging

Manglande eller svak spesifikasjon av kva prosjektet skal innehalde og korleis ein ynskjer sluttresultatet. Endringar kjem til undervegs.  Resultatet er dårleg detaljering og dårlege kostnadsestimat.

Svak leiing undervegs

Inga klar leiing underveis. Vi høyrer mange historier frå byggeplassar der fortvila personar freistar å finne ut kva kommunen vil.  Ingen i kommunen kan svare og så stoppar det opp.

Svak budsjett- og rekneskapskontroll

Slik BA si sak viser, og rapporten i 1. tertial, har budsjett og rekneskapskontrollen vore for dårleg. Svak eller manglande rapportering har medført at ein ikkje tidsnok har fått rapport på at prosjektet vert dyrare og tiltak kunne setjast i verk. Vidare har ikkje dette gitt rom for analyser av årsaker til overskridingane, kva som skulle ha vore gjort annleis og kva som kan gjerast betre neste gong. Ein god erfaring- og læringssirkel har mangla.

Det viktige no er å få ein god gjennomgang av korleis Bergen kommune handterer slike prosjekt og knesette ein god praksis. Dette er byrådet sitt ansvar. Bystyret skal sjå etter at dette blir gjort.